Skolemiljø
 
Selvfølelse
Atferd
Utviklingsmuligheter
 
Som barn har vi massevis av god selvfølelse. Som ungdommer har vi fått hemninger og slutter å utvikle oss optimalt. Som voksne er vi blitt utrygge og redde hverandre. Og som godt voksne sitter vi i gyngestolen vår og tenker på alle mulighetene vi hadde, men som vi ikke våget å bruke.
 
Underviser skolen pr i dag i selvfølelse?
Fikk du bare oppmuntrende informasjon ang jobbmuligheter?
Ble alle dine kreative egenskaper stimulert på skolen?
 
Selvfølelse
Fra barnsben av har vi massevis av god selvfølelse og tillater oss å prøve og feile. Omgivelsene fratar oss gradvis selvfølelsen vår, ved å gi oss oppmerksomhet når vi ikke duger, eller når vi gjør noe som vi ikke har lov til. Barn blir generelt irettesatt og fratatt ansvar, mye oftere enn det som er nødvendig. Å bli fratatt selvfølelsen på denne måten, gjør oss selvkritiske og gjelder for de aller fleste av oss. Vi slutter å utvikle oss gjennom ’prøve å feile’ metoden, og blir utrygge og redde for hverandre!!
 
I mangel på selvfølelse, har vi derimot funnet ut at vi kan øke vår egen selvfølelse ved å ’misbruke’ hverandre. For det som skjer når vi klarer gjør andre urolige, sinte, eller får dem til å føle seg ’mindre’, er at vi selv vokser og føler oss fantastiske for et lite øyeblikk. Og når vi trenger mer ’påfyll’, tar vi bare for oss den situasjonen eller medmennesket som er først ’tilgjengelig’. Mennesker med god selvfølelse har ikke destruktive behov som voldelig eller negativ atferd.

-Til toppen-

 
 
Atferd
Misfornøyde elever har ’feil’ grenser. Det gjør at de er ukonsentrerte, hærverkorienterte og ’vanskelige’ å ha med å gjøre. For å lykkes i å øke selvfølelsen i disse elevene, må selvfølelsen i omgivelsene styrkes samtidig. I denne sammenheng resten av klassen og involverte lærere. Alle må få sjansen til en ’ny’ begynnelse, før de kan ’samarbeide’ igjen. Å øke selvfølelsen i barn, vil ikke si at barn aldri mer skal få lov til å være rampete, eller at vi tar fra dem muligheten til å ha egne meninger. Bedre selvfølelse reduserer automatisk behovet til å tiltrekke seg negativ oppmerksomhet, og barna blir sterke nok til å si ifra verbalt når de blir behandlet urimelig.
 
Lærerne vil fort merke at det er en fryd å undervise klassen og at all den tiden som før ble brukt til å løse konflikter og problemer, nå kan brukes fornuftig og effektivt.
God selvfølelse er det samme som positiv underbevissthet, og det oppnås et bedre utgangspunkt for å få maksimalt utbytte av mental kunnskap. Med en underbevissthet som ikke ’fortelle elever at de ikke kan’, har elevene stimulering i å oppleve muligheter istedenfor destruktive grenser. Lærerne blir entusiastiske ved å se hvilken kapasitet som faktisk ligger i elevene når elevene får sjansen til å være ’levende’ igjen.
 
Før elever kan lære, vil de gjøre feil. Massevis av feil. Medelever og lærere med god selvfølelse kommuniserer positivt sammen, de ler ikke eller fryder seg på hverandres bekostning. De bakker hverandre opp fordi de selv blir oppmuntret i lignende situasjoner. Barn som slutter ’å prøve og feile’, tillegger seg hemninger som gjør dem misunnelige på dem som ikke stoppet opp i sin ’prøv og feil’ fase. Utagerende negativ atferd er bare en måte å fortelle omgivelsene sine at de ikke er fornøyde med selg selv på, uten å ta i bruk språket.

-Til toppen-

 
Utviklingsmuligheter
Kapasiteten som i dag brukes til problemløsning, vil gi rom for individuell stimulering. Skolesystemet vil oppdage at elevene faktisk krever ’mindre’ med denne atferden. Barn som har god selvfølelse er dyktige ’problemløsere’, i motsetning til uselvstendige bøller som krever full involvering av lærerne.
 
God selvfølelse gir fornuftige reaksjon i motgang. Eleven stopper ikke opp å prøve, selv når de befinner seg i en situasjon de tilsynelatende ikke ’vinner’. Denne type ’trening’ vil medføre at elevene får nødvendig mental erfaring i at situasjoner uventet fort kan endres. Det er tross alt i motgang sansene skjerpes, nye muligheter blir synbare og dører åpnes. På toppen av det hele vil elevene også være så fornøyd med egen innsats, at kan ikke under noen omstendighet ta ’nederlag’ personlig.
 
Uansett tiltak, vil det til tider dukke opp barn med lav selvfølelse og negativ atferd. Men når medelever og lærere med god selvfølelse gir hverandre oppmerksomhet ved positiv atferd, lærer ’vanskelige’ barn fort hva som må til for å oppnå innflytelse og behovet for å uttrykke seg gjennom negativ atferd reduseres.

-Til toppen-

 
Refleksologi åpner opp for flere muligheter!