Welcome to Adobe GoLive 6

Ansatte - Bedriftens speilbilde!!!

Hvordan vi håndterer bedriftens utfordring som f.eks tidspress, ansvarsområder, kollegaer og egen arbeidsutførelse
har uant stor innflytelse på kroppens indre organer.

Ved hjelp av enkle behandlingsteknikker, der hovedfokus er lunge-, tarm-, nyre-,lever-, galle-, bukspyttkjertel-, og milt-funksjon, stimuleres organer som vi erfaringsmessig vet har direkte innflytelse på vår selvfølelse, samarbeidsevne, og fleksibilitet.

Hvilke utfordringer har din bedrift?
Ta kontakt for nærmere informasjon!

PDF brosjyrekatalog

Organisasjon Mediabildet

Arbeidsmiljø
Arbeidsutførelse
Effektivitet

Kommunikasjon

Konfliktløsning

Kreativitet

Lederegenskaper

Negativ atferd

Nøkkelpersonell

Salg

Samarbeidsevner

Stresshåndtering

Ulykkes...forsikring

Arbeidsmiljø
Arbeidserfaring tilsier at lav selvfølelse og utrygghet er en hyppigere årsak til mistrivsel enn ytre faktorer som sjefen, kollegaer eller arbeidsoppgavene. Lav selvfølelse er også grunnen til at noen har tatt til takke med ’den nest beste’ jobben og bidrar til mistrivsel i et arbeidsmiljø de helst ikke vil være en del av.

For å bidra til et godt arbeidsmiljø må ALLE i teamet ha god stabil selvfølelse. Egensuksess er å ikke stoppe opp å realisere seg selv og ha positive personlige mål. Hva kan motivere oss mer enn å gjøre noe vi liker, og ikke minst tilbringe tid med andre positive mennesker?
-Til toppen-

Arbeidsutførelse
Hvor godt vi utfører arbeidet vårt, kommer an på hvor bra vi føler oss. Og med positive medarbeidere som bakker opp og støtter nye måter å
gjøre tingene på, kan det ikke gå ’galt’. Redselen for å feile blir minimal.

Flesteparten av oss har dessverre godt integrerte rutiner, til tross for at vi egentlig trenger variasjon for å opprettholde motivasjon og trivsel. Det er trygt å være uten ansvar og ha ’systemet’ å legge skylden på, om det skulle vise seg å ikke gå helt som forventet. Lav selvfølelse/ utrygghet gjør at vi kan vegre oss, eller i verste fall sier nei, til nye spennende eller mer krevende arbeidsoppgaver.

Suksessorientert personal ville tatt i mot de sjansene de fikk. De ville ikke være fornøyde med å være ’usynlige’.

Effektivitet
Uoversiktlige, vanskelige eller krevende arbeidsoppgaver som blir utsatt eller liggende nederst i arbeidsbunken, kommer av lav selvfølelse og tapper oss for krefter. Ble oppgavene utført i rekkefølgen de kom i, ville bare følelsen av å være à jour gitt oss mer energi. Det ville vært stor sannsynlighet for at ’prioritering og ikke tid’ unnskyldningen vi ofte benytter… ikke lenger ville være aktuell.

Overskudd, trygghet og god selvfølelse er ingredienser som reduserer
utsettelse av viktige oppgaver og gjør arbeidsdagen til en positiv opplevelse ved at den blir effektiv.

Helse
Hvorfor skulle vi ikke trives i, eller håndtere et effektivt og hektisk arbeidsmiljø? Ikke mange kan si at de ikke liker å være produktive!

Travelt arbeidsmiljø er ikke ensbetydende med at vi skal akseptere helserelaterte stress symptomer. Har vi gjort en god jobb gir det følelse av tilfredshet, og denne følelsen skaper ikke helseproblemer – tvert imot. Helsetilstanden vår blir bare påvirket negativt dersom vi tror vi ikke mestrer oppgavene våre, ikke får utviklet oss innen faget eller har negative medarbeidere.

Livsstilssykdommene vi har i dag, må nødvendigvis tilsi at vi generelt sett mangler trygghet og en god porsjon selvfølelse når så altfor mange er plaget av stressymptomer som tretthet, søvnproblemer, snorking, hjerteinfarkt, høyt blodtrykk, kolesterol, ryggplager, hodeverk….. med så altfor mye mer.

Kommunikasjon
God selvfølelse og trygghet gir friere og mer direkte kommunikasjon tatt i betraktning at vi i utgangspunktet ofte er redde og utrygge på hverandre. Ubevisst har vi autoritetskille mellom ledelse og personal, som ikke gir optimale kommunikasjonsvilkår.

· Ledere trenger feedback fra arbeidskraften for å lykkes
· God selvfølelse i personalet gir feedback
· For å takle feedbacken må nødvendigvis ledelsen ha god selvfølelse

Det skal indre styrke til for å tørre stikke seg litt fram, ha egne meninger, ikke være redde for å skuffe andre og så videre. Oppriktig feedback skuffer ikke. Tvert i mot gir det minimal skade, samt gir medmennesker mulighet til å gjøre eventuelle forandringer. Dessverre foretrekkes det ofte å ikke gi beskjeder når vi tror mennesker kan bli skuffet. Men det forteller egentlig mer om vår egen usikkerhet, enn dem det er rettet mot.

En annen utfordring i team, er at de som stikker seg frem ikke sjelden opplever misunnelse og baksnakking fra medarbeidere. Fornøyde mennesker har ikke dette ’ondskapsfulle’ behovet.

Konfliktløsning
Håndtering av ris og ros uten å skape store følelsesmessige belastninger krever god selvfølelse. Uten god selvfølelse er vi oversensitive, sårbare og verdensmestere i å skape unødvendige konflikter på egenhånd for vi TROR SÅ MYE HELE TIDEN. For hvorfor skulle andre være fornøyde med oss, når vi stort sett ikke er det selv? Vi kan til og med gruble over og analysere komplimentene vi får.

Interne konflikter bygger ofte på misforståelser. En av årsakene til at konflikter vedvarer, er at minst en av partene føler seg usikre og av den grunn reagerer irrasjonelt. Er selvfølelsen god hos begge parter vil saker lettere kunne løses, hvis de i det hele tatt oppstår. Et annet svakhetstegn på manglende selvfølelse er at frykten for å bli upopulære selv, stopper oss fra å være behjelpelige i hverandres konflikter. Selv om det gjør vår arbeidsdag unødvendig komplisert.

Kreativitet
Vi har ubegrenset med kreative input. Ledelse og personal vil daglig ha ideer og løsninger som aldri ser dagens lys, fordi selvfølelsen vår svikter. Hvor mange ganger har du ikke hatt en genial ide, men droppet den når du begynner å tenke over saken? Negativ tankegang kommer fra tidligere erfaringer. Erfaringer som i utgangspunktet ikke skal stoppe oss fra å tenke nytt, men derimot skjerpe sansene våre til å finne nye produktive løsninger.

Bedrifter som livnærer seg av å være kreative for andre, eller skal være først ute med nye produkter, er avhengig av at hver enkelt arbeidstaker har tillit til seg selv for ikke å stoppe opp bedriftens utvikling. Arbeidsmiljøer som generelt sett skal være ’først ute’, kan bli en belastning istedenfor en utfordring for ledelse og personal over tid dersom selvfølelsen ikke er proporsjonal med forventet yte evne.

Lederegenskaper
Ledelse med god selvfølelse overlater nødvendig ansvar og oppgaver til medarbeidere, uten bekymring for at det blir utført eller ikke. Ledelse som stoler på medarbeidere, inspirerer til samhold og formidler følelsen av innflytelse. Kollegaer får gjøre jobben sin i fred og ro, og ledelsen får brukt arbeidstiden sin fornuftig.

Dyktige ledere vet at de må dyrke individualistene rundt seg for å lykkes, for uteblivelse av hver enkelts personlige innsats i team skaper mistrivsel og fører ingen steder.

Medarbeidere som ikke har tillit hos ledelsen, mister selvfølelsen sin og kan ikke under noen omstendighet gjøre jobben sin tilfredsstillende. Det viser seg at medarbeidere som ofte blir sjekket, blir usikre, stresset og vil til slutt mistrives. Usikkerheten ved å ikke føle seg god nok, skaper prestasjonsangst, feil og lav effektivitet.

Mobbing
Vi danner bevisst og ubevisst grupperinger og har gjort det helt siden vi var barn. Vi trenger noen å dele meninger og oppfatning med når vi har noe på hjertet. Gruppetilhørighetsfølelsen erstatter ofte mangel på egen selvfølelse. Vi har alle i større eller mindre grad behov for å styrke eller beskytte egen posisjon, leder som personal. Innflytelsen vi oppnår i en gruppering, gir styrke til å ekskludere, baksnakke, eller få enkelte medarbeidere til å tro at de ikke mestrer jobben sin godt nok. På denne måten tilegner vi oss ekstern selvfølelse, som hele tiden må ’fylles opp’ på bekostning av medarbeidere.

Bruk de neste 15 minuttene og tell antall ganger du tenker noe negativt om menneskene rundt deg. De aller flesteparten av oss er ubevisste ’misbrukere’ av våre medmennesker, styrt av vårt eget mindreverdighetskompleks.

Motivasjon
På spørsmål hva som motiverer til å gå på jobb, svarer de fleste lønn. Og hadde de hatt nok penger, ville de brukt tiden sin på noe de likte å gjøre. Hvor mange må ikke være i feil yrke? Og hvor mange arbeidsgivere lønner umotivert arbeidskraft??

God selvfølelse er avgjørende om vi i det hele tatt søker den jobben vi vil ha. Motivasjon i neste omgang må være at vi behersker jobben vår, har arbeidsoppgaver som tilfredsstiller oss og medarbeidere vi trives sammen med.

God selvfølelse i arbeidskraften reduserer antall arbeidere som ikke ønsker å være der og organisasjonen vil sitte igjen med motivert arbeidskraft.

Negativ atferd
Negativ atferd er en ubevisst måte å si til omgivelsene at vi ikke er fornøyde med oss selv. Vi blir morsomme på andres bekostning, l er høyest, kun for å sette oss selv i et bedre lys. Negativ atferd har destruktiv innvirkning i alle tenkelige sammenhenger. Intern konkurranse kan oppstå, som igjen produserer uholdbare arbeidsvilkår.
Det kan resultere i at belastningen blir så stor følelsesmessig, at sykemelding eller bytte av arbeidsplass blir alternativet for dem det går ut over.

Bruk neste pause til å virkelig høre etter hva folk rundt deg er opptatt av. Se om ikke de fleste er negativt fokusert, til tross for at ’problematikk’ er energikrevende. Negativ kommunikasjon og atferd er dessverre ’akseptert’.

Nøkkelpersonell
Nøkkelpersonell skal være forut sin tid, oppdatert på alle områder, ha is i magen og kunne stole på magefølelsen angående avgjørelser og produktutvikling. Med 365 slike dager i året, er det bare et fåtall personer som ikke utsetter seg selv for uant store belastningsfaktorer over tid, også helsemessige. Lav selvfølelse er årsaken til ’slitsomme’ følelsesmessige reaksjoner, istedenfor fornuftige reaksjonsmønster, i motgang.

Å reagere fornuftig vil si å ikke ta ting personlig. Nødvendig distanse i situasjoner gir rasjonelle reaksjoner, ikke nederlag. Ordtaket ’det er aldri så galt at det ikke er godt for noe’ gjelder i aller høyeste grad. Når fornuftige reaksjonsmønster er blitt en godt innarbeidet vane, åpnes alltid nye dører til løsninger og gjør oss immune mot ’offerrollen’. Situasjoner kan ikke forandres, men det kan reaksjonen til den ’nye’ situasjonen.

Potensial
Vi trenger ikke gå over bekken for å hente vann……Graden av selvfølelse vil være proporsjonal med potensialet. For med god selvfølelse splittes ikke personligheten, og underbevisstheten ’slutter’ å fortelle oss at vi ikke kan. For vi vet stort sett at vi kan, men gjemmer oss bak ulike typer ’unnskyldninger’ for å utsette eller slippe unna. Unnskyldningene våre blir laget av en selvkritisk og kreativ underbevissthet, som til og med kan lure oss til å tro vi tok den ’riktige’ avgjørelsen.

Negativ underbevissthet gjør oss også redde hverandre, for vi blir uttrygge på oss selv og må ha bekreftelse fra omgivelsene for å være fornøyde med oss selv. Men hvorfor skulle ikke vi være selvkritiske så lenge vi i oppveksten fikk mest oppmerksomhet hver gang vi gjorde noe ’galt’ i andres øyne, og skolen fokuserte problemer istedenfor muligheter?

Ubegrenset ressurstilgang ligger latent i personal og ledelse med en positiv underbevissthet som forteller oss at vi kan, via god selvfølelse.

Salg
Kommunikasjon mellom mennesker er 55% kroppsspråk, 38% følelser og 7% språk. Stabil god selvfølelse påvirker kroppsspråk og følelser på en positiv måte. Hvor mye har det å si på salgsresultatene... når kundene møter optimistiske, serviceinnstilte selgere med godt humør og imøtekommende kroppsspråk?

Positive mennesker tiltrekker seg positive kunder og frykten for ikke å selge reduseres automatisk. Å reagere fornuftig på de kundene som bestemmer seg for ikke å kjøpe, vil si å ikke ta ’nederlaget’ personlig. Ordtaket ’det er aldri så galt at det ikke er godt for noe’ er hyperaktuelt. For hvilken ringvirkning ville det ikke gi, dersom en kunde følte seg tvunget til å kjøpe noe han ikke ville ha? Fornuftige reaksjonsmønster er en egenskap stabil god selvfølelse gir ved at selgere blir tryggere på seg selv og dermed immune mot ’offerrollen’.

De fleste av oss har gode dager og dårlige dager. På dårlige dager står det dårlig til med selvfølelsen vår og vi blir mestere i å ’straffe’ oss selv litt ekstra. ’Straffen’ vår er å vise manglende interesse for kundens behov, utsettelse av å kontakte nye potensielle kunder, salgsmøter… og dermed lavere salg. Via denne atferden får vi som ’fortjent’. Vedvarende lav selvfølelse vil i verste fall resultere i at mennesker tror de ikke behersker salg og begynner i en ’mindre krevende’ jobb. En arbeidssituasjon som ikke akkurat gir påfyll av selvfølelse.

Samarbeidsevner
Samarbeidsevnene våre er naturligvis forskjellige. Men forskjellene er ikke større enn at vi skal kunne kjenne hverandre igjen via atferd. God selvfølelse og trygghet skaper en større intuitiv opplevelse til å kunne tenke seg det omgivelsene ønsker og trenger. Økes selvfølelsen i team, fungerer den og er optimalt produktiv. Optimalt produktiv fordi negative destruktive samarbeidsevner ikke forekommer mellom fornøyde mennesker.

For å være fornøyde trenger vi også og ha en viss innflytelse, men ikke for enhver pris lenger. Mennesker med god selvfølelse kommer stort sett med uttalelser etter forespørsel. På denne måten får de oppmerksomhet og sannsynligheten for å kunne påvirke blir større. Virkelig innflytelsen kommer først når behovet for å forandre andres meninger og væremåte avtar.

Stresshåndtering
Flesteparten av oss trives med å være aktive, helst 24 timer i døgnet. Mennesker med god selvfølelse kan ikke bli stresset fordi de vet at det bare lar seg gjøre å utføre en ting av gangen. De er fokuserte på det de gjør og klarer ’glemme’ alt annet som venter på deres oppmerksomhet. Det gjør dem effektive, og i stand til å levere fra seg et ’produkt’ de er fornøyde med. Riktig bruk av ressursene, gir mennesker bakkekontakt, stabilt humør og mer energi, selv under tøffe arbeidsvilkår og tidspress.

Stress oppstår i det øyeblikket vi blir distrahert av tanken på alt det vi tilsynelatende ikke får gjort, og mister oversikten. For når oversikten forsvinner, erstattes den med følelsen av å mislykkes. Ringvirkningene er at vi tåler mindre, blir lettere irriterte og gjør unødvendige feil. Følelsen av ikke å være à jour er mer slitsom enn selve arbeidsoppgaven.

Ulykkes...forsikring

Alvorlige sykdommer og ulykker ser ut til å ha en enorm påvirkningskraft på oss. De små gledene i hverdagen blir plutselig viktigere enn noe annet. Ville det ikke vært bedre å ta egne behov på alvor, før livet stopper oss?

De fleste av oss har behov som vi ikke tar på alvor. Oppdratt til å være snille og greie, så er det oftest samvittigheten som styrer oss. Følelsen av at andre skal like oss, er sterkere enn at vi trenger like oss selv. Vi klarer oss jo alltid…

BK hjelper deg til å ta tak i livet ditt, helst før unødvendig helseproblematikk inntreffer. Er du en av de uheldige som har måttet lære den harde veien, kanskje gjennom en sykdom, wiphlash, fall eller slag, har BK terapeuter som jobber innen tidsrefleksologi. Dvs at de behandler via alder (når det skjedde) og kan på denne måten redusere/viske ut følelsesmessige belastninger, traumer.

Sjokkopplevelser, og store følelsesmessige belastninger, setter seg på forskjellige steder i kroppen alt etter i hvilken alder de inntreffer. Opplevelser kan derfor over tid, slite ut og/eller være en ekstra belastning for et organ eller ledd og gi oss redusert helsetilstand.

Mulighetene til å minimalisere/ta bort følelsesmessige belastninger/sjokk fra kroppen reduseres, og for noen blir helt umulig, om det er implantat – større operasjoner – stort medisinbruk etc.

Utbrenthet
Vi har, uansett hvilket nivå vi er på, en viss kapasitetsgrense vi må akseptere finnes og som må ses i sammenheng med oppgavene vi skal utføre. Usikkerhet eller lav selvfølelse kan gjøre oss villige til å påta oss for mange arbeidsoppgaver for å bli bedre likt av kollegaer. Noen er faktisk ’så snille’ mot andre at de ikke får gjort sin egen jobb tilfredsstillende. Lyset brennes i begge ender uten restriksjoner og alt blir et ork.

Med god selvfølelse vet du at grensene du setter til omgivelsene er positive for deg. Å si nei, eller gi arbeidsoppgaver til andre, føles som en befrielse istedenfor at det gir oss dårlig samvittighet. Er du usikker på om grensene du setter deg er ’riktige’, kan du være sikker på at kroppen gir beskjed når de ikke er det.

Ikke glem å gi komplimenter til medarbeidere som også har akseptert at de har en grense.

Refleksologi åpner opp for flere muligheter!